Hjerteflimmer kan gi alvorlige komplikasjoner og det er derfor viktig med optimal behandling. Det er to hovedprinsipper; behandling for å forebygge blodpropp/forhindre hjerneslag og symptomatisk behandling for å minske plagene.
På grunn av at forkamrene ikke trekker seg godt nok sammen, kan det dannes blodpropper (tromber) i hjertets venstre forkammer. Disse kan løsne og følge blodstrømmen til hjernen, og gi hjerneslag, eller til andre av kroppens organer.
Man regner med at atrieflimmer kan være årsak til 1 av 4 hjerneslag.
Dette gjøres ved behandling med blodfortynnende medisin (antikoagulasjon) og bør derfor gis til de fleste pasienter med hjerteflimmer, uansett type. Unntaket er pasienter med hjerteflimmer som er yngre enn 65 år og ellers er/ har vært friske og ikke behøver/ bruker blodtrykksbehandling. Hos disse er risikoen for å få hjerneslag lav. Hvis det skal gjøres elektrokonvertering eller ablasjon, må imidlertid også slike pasienter ha antikoagulasjonsbehandling en tid.
Det finnes flere ulike blodfortynnende medisiner, og du bør diskutere med legen din hvilken som er den beste for deg. De siste årene har det kommet en ny generasjon antikoagulasjonsmedikamenter som ikke krever jevnlig måling av den blodfortynnende effekten.
Det er viktig at du også diskuterer mulige bivirkninger ved behandlingen med legen din, og hva som f.eks. bør gjøres hvis en blødning eller akutt situasjon oppstår.
Symptomkontroll kan gjøres på to måter:
Frekvenskontroll: Beholde permanent hjerteflimmer, men sørge for at pulsen ikke er for høy over tid for å forebygge utvikling av hjertesvikt. Det vil oftest si å bruke medisiner som senker hjertefrekvensen.
Rytmekontroll: Gi behandling som kan opprettholde sinusrytmen. Det innebærer oftest medisiner. Men også andre teknikker som elektrokonvertering og ablasjon.
Ved elektrokonvertering gir man ett eller flere strømstøt med to elektroder på brystkassen for å bryte hjerteflimmeren og gi hjertet sjansen til å gjenoppta normal hjerterytme.
Ved ablasjon går man inn med ledninger til hjertets venstre forkammer og varmer opp (radiofrekvensablasjon) eller fryser ned (cryoablasjon) områder i forkammerveggen for å hindre atrieflimmeren å oppstå og bre seg. Ikke alle er egnet for ablasjonsbehandling og resultatene er dårligere hvis flimmeren er vedvarende eller permanent.
I retningslinjene for behandling av hjerteflimmer trekkes det frem viktigheten av at pasienten selv engasjerer seg i behandlingen sin. Det har blitt vist at involverte pasienter har større forståelse for sykdommen sin, bruker medisinen sin riktig i større grad og generelt har bedre prognose.
Snakk med legen din om fordeler og ulemper ved de ulike behandlingene, og om hva du kan gjøre selv.
Last ned denne sjekklisten med viktige temaer å ta opp på neste legebesøk. Du kan også bestille en pasientbrosjyre som er utarbeidet i samarbeid med en atrieflimmersykepleier og en kardiolog.
