Menu
Luk

Hva er hjerteflimmer?

Sykdommen

Hjerteflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i verden og har en forekomst på omkring 1 % i den voksne befolkningen. Ca en av fire 40-åringer vil utvikle hjerteflimmer i løpet av livet. Det er antagelig nærmere 100 000 nordmenn med hjerteflimmer, og forekomsten forventes å øke fremover.

Hjerteflimmer oppstår når det dannes elektriske impulser i hjerteveggen i forkammeret (atrieveggen), istedet for i sinusknuten, som ikke er koordinerte. Disse elektriske impulsene undertrykker sinusknutens funksjon. Dette fører til at forkammerne ikke trekker seg sammen koordinert eller effektivt. Impulsene fra atriene som ledes via AV-knuten til hjertekamrene (ventriklene) er uregelmessige og ofte raske. Pulsen blir derfor ofte rask og alltid uregelmessig. Hjertemuskelen mottar for mange signaler på en gang og pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet. Normal hvilepuls er mellom 60 og 80 slag i minuttet.

Les mer om hjertet og sirkulasjonssystemet >>

Utvikling

I starten vil pasienten ofte bare ha enkelte kortvarige episoder med flimmer som senere vil veksle mellom vanlig hjerterytme (sinusrytme) og flimmer. Over tid vil tilstanden ofte utvikle seg til å bli permanent, altså at man har flimmer mer eller mindre hele tiden. Man skiller mellom forskjellige typer hjerteflimmer.

Sammenhengen mellom hjerte/hjerne

Når blodet ikke pumpes effektivt fra venstre forkammer ned til venstre hjertekammer, hopes det opp i venstre forkammer. Strømningen av blodet blir langsommere og dette øker sjansen for at koagulasjonssystemet aktiveres. Over lang tid kan det dannes store blodpropper i venstre forkammer. Disse kan løsrive seg og transporteres i blodet til hjernen og komme gjennom blodårene fra andre steder i kroppen (emboliske hjerneslag).

Hjerteflimmer øker risikoen for å få hjerneslag, og man regner med at 1 av 4 hjerneslag skyldes hjerteflimmer. Det finnes god behandling for å redusere risikoen for å få hjerneslag.

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag er (akutt) tap av hjernefunksjon som følge av forstyrrelser i blodtilførselen.

Hjerneslag kan skyldes både blodpropper og blødninger i hjernen. Blodproppene kan dannes direkte i hjernens blodårer, eller transporteres fra andre kilder. Hvis de transporteres fra andre kilder kalles de emboliske hjerneslag.

De to hovedkildene for blodpropper er halspulsårene og venstre forkammer (hos pasienter med hjerteflimmer). Hjerneblødning er en blødning fra en blodåre i hjernen.  

Teksten er utarbeidet i samarbeid med privatpraktiserende kardiolog Frederic Kontny, Drammen Hjertesenter. Kardiologisk spesialsykepleier Jorun Gjermundshaug, Akershus Universitetssykehus, hjertesviktsykepleier Merete Gulbrandsen Nordstad, Lovisenberg diakonale sykehus og sykepleier Karin Ausen ved Atrieflimmerpoliklinikken, sykehuset Vestfold Tønsberg har bidratt med nyttige innspill.

Del denne siden på:

TYPO3 CMS by TypoConsult A/S